Fór og Vannverdier

Fór og fóringsrutiner

av Tone Andreassen

 

Vi ønsker alle det beste for fiskene våre, og vi vil selvsagt at de skal få den maten de både liker og trenger. Her har vi skrevet en artikkel om emnet. Vi håper du kan finne litt nyttig informasjon her.

 

Hva slags fór?

Det finnes veldig mye forskjellig fórtyper ute på markedet, og det er ikke alltid lett å vite hva

man skal velge. Det er også mange meninger ute og går i diskusjonen om hvilket fór som er best næringsmessig og i forhold til forurensing av akvarievannet. Her tar vi for oss endel av de vanlige fórtypene man kommer over. Husk på at endel fisker har spesielle krav når det kommer til fór.

Informasjonen på denne siden gjelder først og fremst de vanlige akvariefiskene.

 

Flakfór

Flakfóret er kanskje det første fóret du kjøper når du skaffer deg et akvarium. De aller fleste vanlige akvariefiskene vil akseptere dette fóret daglig. Flakfór er et fint tilleggsfór, men man bør også ha andre fórtyper ved siden av. Det negative med flakfór er at næringsinnholdet er relativt lavt og fiskene kan få forstoppelse om de spiser seg mette på dette fóret, da det eser i magen.

 

 

Pellets/tablettfór

Bunnlevende fisk vil sette stor pris på tørrfór i tablett/pellet-form. Denne synker raskt til bunnen slik at fisk som maller, botia, åler o.l. får en sjanse til å få i seg mat. Flakfóret rekker gjerne ikke å nå bunnen før det er oppspist av fisker som lever i topp og mellomsjiktet i karet. Tablettfór fåes i flere varianter, med forskjellig innhold. Noen er komprimert tørrfór mens andre fåes som algetabletter - noe algeetende maller vil sette pris på.

 

Levendefór

Levendefór er det fóret som har høyest næringsverdi. Det mest vanlige å fóre med av levendefór er små virvelløse dyr som f.eks artemia og dafnier (vannlopper) i tillegg til mygglarver, melormer o.l.

Det meste av levende fór smaker mye bedre enn tørrfór og det at maten er levende trigger også jaktinstinktet.

 

 

I vår- og sommerhalvåret er det enkelt å fange levendefór på egenhånd hvis man er i nærheten av en plass der det er stabile mengder med vann. Med en håv og en bøtte kan man lett fange levendefór og skjemme bort fiskene med sorte mygglarver, cyclops og annet snadder hele sommeren.

Ellers får man også kjøpt levendefór i en velutstyrt akvarieforretning.

Man får også kjøpt artemiaegg som man kan klekke hjemme selv. Dette er ypperlig yngelfór med meget høy næringsverdi. Større fisker spiser også dette.

 

Frossenfór

Frossenfór er et fint alternativ dersom man ikke får tak i levendefór.

Mygglarver, artemia, dafnier, sirisser og det meste annet av levendefór kan også fåes i frossenpakker. Mygglarver finnes som hvite, sorte og røde. De hvite er de som har lavest næringsinnhold og smak, mens røde (også kalt blodormer) har høyest.

 

 

Det man må være obs på dersom man kjøper røde mygglarver er at disse har en lei tendens til å forårsake voldsomme allergiske reaksjoner selv hos mennesker som ikke har allergi for mygg eller insekter til vanlig. Derfor bør man alltid passe på å ikke ta i disse med bare hendene. Hudkontakt med røde mygglarver frarådes.

Fiskene derimot, er veldig glad i denne delikatessen, og selv bruker vi mest røde mygglarver når det kommer til frossenfór.

 

 

Annet

Ved siden av det som er nevnt så langt kan man også få tak i andre typer fór, som f.eks mygglarver i gelé (på bildet) eller fór som er mer spesialisert for en type fisk. (Spesielt for store ciklider, spesielt for discus o.l.) Noen fisker er særere i matveien enn andre, og man bør alltid skaffe seg kunnskap om en fisks krav til fór før man kjøper fisken. Det finnes en god del rovfisk som ikke vil godta standard akvariefór.

 

 

Hvor ofte skal jeg fóre?

Et spørsmål de fleste nye akvarister stiller seg er dette - Hvor ofte trenger fiskene mat?

Overfóring er noe nesten alle vil oppleve i startfasen, og det er ikke en uvanlig dødsårsak for fiskene.

Det er lett å få for seg at fiskene trenger mye mer mat enn de egentlig gjør. De fleste fisker kan faktisk klare seg fint i ukesvis uten mat! Å ha et par fóringsfrie dager i uka er bare sunt for fiskene, med mindre det dreier seg om yngel eller andre spesielle forhold.

Fiskene har en tendens til å spise opp maten nærmest uansett hvor mye man gir og da er det lett å tenke at de sikkert er sultne! Men saken er den at fisken vil spise så lenge det er noe å spise på. Maten blir da ikke skikkelig fordøyd og vil komme ut igjen fremdeles stappfull av næring. Dette vil igjen føre til forurensing av vannet, fiskedød og økt algevekst.

 

Å fóre to ganger om dagen er en grei regel. Gjerne da med forskjellig type fór de to gangene, f.eks. tørrfór om morgenen og frossen/levendefór om kvelden. Og - som sagt - en eller to fóringsfrie dager pr. uke.

 

Feriefór

Som sagt klarer fiskene seg fint i opptil 3 uker uten mat og du kan derfor uten større problemer dra på ferie uten at noen må passe fiskene dine. Hvis man ikke liker tanken på dette, kan man få kjøpt såkalt feriefór. Dette er fórsticks som løser seg opp svært sakte og skal vare i opptil 2 uker. Mange erfarer imidlertid at dette griser til vannet noe fryktelig, mens de som har latt fiskene være uten mat i ferien kommer hjem til et kar som er skinnende rent og finplukket for alger og andre uhumskheter.

 

 

Yngelfór

Å få yngel er alltid like moro, uansett om det er guppy eller en sjelden ciklide som yngler.

Det vanskeligste når det kommer til oppdrett er gjerne å få til å fóre opp yngelen på riktig måte.

Her finnes det også mange ulike fórtyper man kan bruke, litt ettersom hvor stor eller liten yngelen er.

Husk på at yngel fødes/klekkes med en plommesekk - en liten, medfødt matpakke som skal vare et par dager, og som skal brukes opp! Yngelen vil nok ta til seg mat dersom du - selvfølgelig i beste mening - serverer, men du risikerer da at yngelen får forstoppelse og dør...

Den første tiden etter at plommesekken er spist opp kan man omtrent ikke fóre for ofte - men man kan fôre for mye! Fór ofte, men veldig små mengder av gangen.

Det er fort gjort at vannet i yngelkar blir ødelagt av overfôring, derfor er det viktig å bytte vann ofte - helst daglig.

 

Artemia

Artemia regnes av mange akvarister for det mest effektive å fóre yngelen med de første 3-4 ukene.

Denne serveres helt nyklekket og har veldig høy næringsverdi. Yngelen må ha en viss størrelse for å klare å få i seg artemiaen, men mange typer yngel tar denne helt fra starten av. Vi har best erfaring med oppfóring på artemia. Etter noen uker på dette fóret bør man begynne å gi annet fór i tillegg.

 

Mikroorm og infusorier

Endel yngel er for smått til å spise artemia og trenger enda mindre levendefór i starten.

Infusorier og mikroorm er da et fint startfór. Dette levendefóret er så smått at man bare såvidt kan se det med blotte øyet, dersom man legger godviljen til, men fiskene har ingen problem med å finne dem. Det finnes mange oppskrifter for dette fóret på internett - det beste er å søke seg til informasjon.

 

Liquifry

Liquifry er en flytende form for yngelfór som kjøpes på tube. Denne er fin å ha for yngel som enda er for små til å spise nyklekt artemia o.l.. Fóret doseres i dråper og er en enkel måte å fóre på i tillegg til å være et relativt billig fór. Liquifry fåes også spesielt til yngel fra levendefødende fisker.

 

Finknust flakfór

Yngel fra de fleste levendefødende tannkarper (guppy, platy, molly o.l) blir født relativt store. Disse kan faktisk spise finknust flakfór fra fødselen av. De vil nok vokse mye fortere med levendefór, men klarer seg også fint med tørrfór.

 

Artikkel fra akvaforum

Vannverdier

av Holger Lockertsen

 

 

Som akvarist må man faktisk også lære seg litt om vannkjemi. Selv om man skulle tro det var biologien som var viktigst, er kjemien en forutsetning for at det skal være liv og røre i akvariet ditt.

 

Mange nybegynnere har kjøpt seg akvarium, dratt hjem med noen poser med fisk, fylt akvariet med vann og sluppet fiskene uti. Det har gått bra et par uker, men plutselig døde alle fiskene...

Hva skjedde?

 

Dersom du kjøpte akvarium i en dyrebutikk fikk du kanskje med en flaske AquaSafe og beskjed om at bruker du dette, så er alt greit. Så enkelt er det dessverre ikke. AquaSafe uskadeliggjør en del stoffer som kan finnes i drikkevannet, men her i Norge har vi generelt så bra vann i springen at AquaSafe sjelden er nødvendig!

 

Syklusen

I starten er akvariet rent - naturlig nok. Når fiskene har vært i akvariet en stund vil avfallsstoffene fra disse få andelen ammoniakk (NH3) i vannet til å stige. Ammoniakken er giftig for fisken. I et velfungerende akvarium brytes ammoniakken ned av bakterier som lever i filteret, og gjør denne om til nitritt (NO2) som dessverre også er giftig for fisken, men en ny gjeng bakterier står klar til å gjøre nitritten om til nitrat (NO3), som er ufarlig og faktisk er et næringsstoff for planter og alger i akvariet.

 

I et nytt akvarium tar det derimot opptil 4-6 uker før bakteriene er mange nok til at de får kontroll på situasjonen, derfor er det viktig at man ikke har mye fisk i akvariet i starten, men gir bakteriene tid og fred til å bli mange og flinke. Først må de bakteriene som gjør ammoniakk til nitritt vokse. Derfor vil ammoniakk-nivået øke den første uken, men deretter sakte gå nedover når de første bakteriene har etablert seg. Når nitritten tar over, utvikles bakteriene som tar seg av disse, og det tar flere uker før disse har kontroll på situasjonen.

 

Er alt greit etter 6 uker da?

Da ligger ting bedre til rette, men det er viktig å ikke fylle opp akvariet med masse fisk på en gang, men fylle opp sakte men sikkert. For mange fisk betyr flere avfallsstoffer, og det betyr at det trengs flere bakterier. Bakteriekulturen trenger tid for å utvikle seg! Du må også bytte vann med jevne mellomrom. Les mer om det under.

 

Fins det noen snarvei?

Det er alltid en fordel å starte ett nytt akvarium med "friskt" slam fra et velfungerende akvarium. På den måten starter man akvariet med mange flere gode bakterier enn om man startet uten noen ting. Man kan derfor starte å ha i fisk litt tidligere enn ellers. Man må likevel følge godt med på vannverdiene i oppstartperioden, og ikke belaste akvariet for mye for raskt.

 

Hvordan passe på vannverdiene?

Her kommer kjemien inn. Du trenger testesett!

Det finnes flere produsenter av testesett, men den mest utbredte er Tetra. Det er en viss forskjell i kvalitet på de ulike produsentene.

 

En enkel hurtigtest er teststrips. Dette er små papirstrimler som du dypper i akvarievannet et par sekunder, så kan du lese av verdiene for nitritt, nitrat, GH, KH og PH etter ett minutt. De er relativt dyre, men de fåes svært mye billigere i enkelte nettbutikker enn i vanlige dyreforretninger. Det er varierende kvalitet på teststrips og verdiene må i beste fall sies å være rådgivende. Teststrips gir absolutt ikke nøyaktige resultater.

 

For nøyaktige resultater må man bruke dråpetester. f.eks. Tetratest Laborett. Alle som driver med akvarium bør ha dråpetester og teste vannet jevnlig.

 

Det finnes for øvrig også fancy elektroniske tester som du kan koble til PC'en din!

 

Du kan også ta med akvarievann i en helt ren beholder (ikke rengjort med såpe) til din lokale akvariebutikk. De aller fleste kan teste vannet for deg, gratis eller billig.

 

GH, KH, PH, DH, hva i all verden?

 

NO2

Det ALLER viktigste du må passe på i akvariet ditt er NO2 (nitritt). Dersom nitritten slår ut med mer enn 0,3 på testen din, må du bytte 20-40% av vannet med friskt vann hver dag inntil verdien stabiliserer seg på ett nullnivå, ellers risikerer du at alle fiskene dør av forgiftning.

 

NO3

NO3 er som skrevet før ikke direkte farlig, men dersom nitrat-verdiene er for høye, kan det tyde på problemer med avfallstoffer i akvariet.

 

GH

GH måler den generelle hardheten i vannet. Det er dette som måles når vi sier at vannet er "hardt" eller "bløtt", og det har å gjøre med mengden kalsium/magnesium i vannet. Ulike fisker vil ha ulik mengde GH. F.eks vil fisk fra Amazonas ha bløtt vann, fordi vannet i Amazonas er bløtt, mens mange levendefødende arter foretrekker hardt vann (GH på over 10) for å trives best. Dersom du har sand eller stener i vannet som inneholder kalk vil det ofte øke GH.

I Oslo er det svært bløtt vann i springen, derfor er det ofte viktig å tilføre hardhet med GH-salt. (avhengig av fiskeart). dH er forøvrig måleenheten for GH. (Ja, vanskelig skal det være!)

 

KH og pH

pH måler surheten i vannet. Såkalt nøytralt vann har en pH-verdi på 7, og springvannet har som regel ca nøytral pH-verdi. De fleste vanlige akvariefisker foretrekker nøytralt vann, men ingen fisker liker at surheten svinger opp og ned, så det aller viktigste er en stabil pH!

 

KH-testen måler mengden bikarbonat i vannet. Dersom ikke mengden KH i vannet er høy nok, vil pH-verdien gå opp og ned med mengden Co2 i vannet, og det er ikke sunt for fiskene. Co2-verdien vil nemlig svinge fra natt til dag fordi plantene forbruker Co2 om dagen, men ikke om natta.

KH fungerer som en "buffer" for pH. Øker man KH-verdien i ett kar med lav pH, øker man som regel også pH-verdien. KH økes med bikarbonat-salt (natron).

 

Noen fisker vil ha surt vann, og man kan øke surheten i vannet med å filtrere vannet gjennom f..eks. torv, eller bruke visne eikeblader i akvariet. Hvilken PH fiskene dine vil ha, kan du finne i et oppslagsverk, eller finne informasjon om på nett.

 

 

Bytte vann?

Selv i et velfungerende akvarium vil de skumle stoffene samle seg opp over tid og blir skumlere og skumlere. Derfor er det viktig å bytte vann regelmessig. Hvor mye og hvor ofte, kommer litt an på hvor stort akvarie du har og hvor mye fisk/planter du har, men dersom du bytter ca 20-30% vann en gang i uken, er du ganske trygg. Du må aldri finne på å skifte alt vannet på en gang!

 

Rense filter?

Filteret bør ikke renses før det går tett! Filteret/filtermaterialet bør heller ikke skylles under springen!

Dersom filteret blåser ut lite vann kan det være lurt å rense det. Ta i så fall filteret ut av akvariet, og skyll det lett i akvarievann i en bøtte eller bolle og fjern skitt med fingrene. Slammet og skitten i filteret lukter gjerne som jord dersom det er friskt. Illeluktende filter tyder på uønskede bakterier. Dersom filtermaterialet (ofte en svamp) må byttes, bytt bare halvparten! Klipp det i to dersom det ikke allerede er delt fra før. Det er nemlig på denne svampen de snille bakteriene sitter som gjør ammoniakk og nitritt om til ufarlig nitrat!

 

Det er mye å huske på, og det er ikke så greit å skjønne alt dette med en gang, men dersom man bruker litt tid på å sette seg inn i dette, og tar vannbytte/måling av vannverdier alvorlig, øker du sjansene betraktelig for å få et friskt akvarium der fiskene vokser og trives!

 

Artikkel fra Akvaforum

Neste klubbmøte

 

Under planlegging!

 

  • Dato: --------

 

  • Kl: -------

 

  • Sted: -------

 

  • Dette møte er åpent for alle.

 

 

 

 

 

 

 

Tromsø Akvarieklubb